Norsk ull

4. apr 20230 kommentarer

Tagger

Del

…er fantastisk, det er det eneste materialet vi trenger!

Blir du provosert av den overskriften, fordi du kanskje ikke tåler ull? Eller tenker at ull er det mest kløete i hele verden, og det gidder du bare ikke? Ja, jeg mener ull i klær.

Helt ærlig, jeg er ikke den mest objektive av stemmer i denne debatten, for jeg har hatt et dypt og langt kjærlighetsforhold til det jeg har kalt «ullete ull» i lang tid, antakeligvis fordi jeg i veldig liten grad syns at ull klør, og at jeg derfor har kunnet utelukkende nyte fordelene til garnet, heller enn å fortvile over bakdelene.

Er du derimot en person som er plaget av det? Alle har forskjellig hud, og du er ekspert på deg, så jeg skal prøve å unngå å fortelle deg magiske løsninger som garantert virker. Men kanskje det kan være en interessant tanke å tenke på at de plaggene som blir brukt i lag på lag-påkledning, som gjerne er av fleece, at disse kan erstattes av ullplagg?

Baktanken min med å pushe på deg ull er at det er et naturmateriale som gir en mye lavere miljøbelastning enn plastbaserte materialer; at det er sunnere for kroppene våre å gå med materialer som puster; og at vi har en gullgruve rett her i vårt eget land, et stort og uutnyttet potensiale.

En fnugglett tufs av bunnull fra gammelnorsk spælsau

En tufs fnugglett bunnull fra gammelnorsk spælsau. Foto: Marthe Wold Papa

Ulla kastes

NRK skrev i mai 2021 en artikkel om at ull fra norske sauer blir kastet, gravd ned eller brent opp, fordi det koster mer enn bonden får igjen for å sende ulla til videreforedling. For det er slik at sauen ikke slipper hårstråene sine slik som andre pelsdyr, ulla vokser og vokser og må klippes, gjerne to ganger i året. Så ulla får vi, enten vi vil ha den eller ikke.

I august 2022 meldte Nortura til sine medlemmer at Norilia økte prisene på ull for enkelte av ulllklassene, på bakgrunn av at etterspørselen etter norsk kvalitetsull har vært økende fra det norske markedet. Norilia har fått til et tettere samarbeid med kunder om spesialsorteringer, slik at kundene får ull som dekker behovene deres på best mulig måte, og det har gjort at andelen Norilia selger til norske kunder i løpet av 5-6 år har økt fra 15% til godt over 30%. Det meldes også at rundt 90 % av ulla faktisk blir samlet inn hvert år, men at det bare er 20-25% som selges til det norske markedet.

En norsk kvit sau er ute på beite og ser rett i kameraet mens den slikker seg rundt munnen.

Norsk kvit sau. Foto: Ingvild Rydjord Hansen

Det er jo gode nyheter, men, som med så mangt annet, er det ikke fullt så enkelt. For det er fortsatt slik at den hvite ulla (ullklasse C1) er det markedet vil ha mest av. Og regnestykket er slik at for hver kilo hvit ull gir Norilia 5-8 kr, mens staten gir et tilskudd på 54,35 kr (per august 2022).

Det gjør det hele sårbart, for man skal ikke lenger tilbake enn i 2016 hvor politikerne bestemte å kutte tilskuddet på den groveste ulla, fordi man ønsket mer ull av «god kvalitet». Hvordan definerer man god kvalitet da? Til hvilket formål? Og ikke minst, hvem er det som skal få bestemme dette?

Hva om man får et politisk skifte hvor majoriteten tror på EU sin rapport om at polyester har det laveste miljøavtrykket, og dermed velger å kutte alle tilskudd til ull?

Screenshot of European Commission report on Life Cycle Assessment

Skjermdump: https://eplca.jrc.ec.europa.eu/EnvironmentalFootprint.html

Og ser man på materialer i et mer helhetlig perspektiv, så er ull et materiale med ganske vanvittig gode kvaliteter, til sitt bruk.

Dekkulla til spælsauen er nok ikke noe å strikke truser av

Dekkulla til spælsauen er nok ikke noe å strikke truser av, men har mange andre bruksområder i bygg og anlegg med sine gode isolerende egenskaper; vi har allerede brukt den i århundrer som isolasjonsmateriale i hus, men det er så godt som utilgjengelig i kommersiell husbygging i dag. For ikke å glemme at den grovere ulla, med stor suksess, kan brukes i gulvtepper, og har mange andre mulige bruksområder. Det gjelder å se brukspotensialet i det vi har!

Pigmentert ull

Jeg har snakket med flere bønder, som forteller at de betaler 40- 50 kr per fell å få klippet og sendt den bort, og at det for hvit ull kan betales opptil 60 kr, mens for pigmentert ull fra crossbred-raser maksimalt får 30 kr. Ja, du leste riktig, 30 er mindre enn 50. Bøndene som velger å holde andre saueraser må BETALE for at ulla skal bli brukt! Hvor er rettferdigheten i det?

For det er ikke slik at alle sauer passer på alle steder. Norge er et kupert land, og noen sauer har bedre klatreegenskaper enn andre, og kan nyttiggjøre seg stedegen vegetasjon bedre enn andre. Skal man følge pengene og holde kun én rase over hele landet, og dermed måtte bruke mer kraftfor, fordi den hvite ulla har "god kvalitet"? Eller skal man gjøre det som er best for naturen, sauene og landskapet og velge noe som bokstavelig talt koster dyrt?

Det blir lettere å forstå hvordan veien blir kort for dem som allerede har lite betalt, mye å gjøre og sjelden ferie, til å velge en enkel løsning for å bli kvitt noe som fra samfunnet blir ansett som verdiløst, avfall.

Så hvordan ser denne pigmenterte ulla av «dårlig kvalitet» ut? Det du ser på dette bildet er ull fra grå trønder, ull som det i følge Norilias prisliste er lavere, eller ingen, verdi i:

Garnnøster i to forskjellige gråtoner ligger stablet oppå hverandre.

Nøster av garn fra grå trøndersau, Inste Rønstad Gard, spunnet på Selbu spinneri.

Foto: Marthe Wold Papa

Garnet er nydelig å strikke med. Det er overraskende glatt, og definitivt ikke det vanskeligste garnet å ha rett på huden. At dette blir politisk ansett som "dårlig kvalitet" er vanskelig å forstå. La oss gjøre et lite tankeeksperiment: Hva ville skje dersom vi litt flere ganger velger plagg i naturmaterialer framfor plastbaserte plagg, og om litt flere gjorde det? Eller at vi fikk fortgang i prosessene med å utvikle nye produkter som benytter andre deler av ulla også, som for eksempel til isolasjon av hus, lydisoleringsplater?

Jeg tipper at etterspørselen ville øke, hvilket ville gi større omsetning og lønn til bøndene. Det ville gitt mer grunnlag for sysselsetting i hele verdikjeden, fra bonden til ullsortereren som jobber på en av landets 11 ullstasjoner, til dem som jobber på spinneriene og til slutt, større utvalg til oss som forbrukere. Tenk også på at verken sauene, ullsortererne eller spinneriarbeiderne bor i en av de store byene, de bor jevnt over i det ganske land. Det er livsgrunnlaget deres. Det er livsgrunnlag for bygdene våre.

Men vent…var det ikke nettopp det Nortura meldte til medlemmene sine?

Forside av bok skrevet av Anna Blix, "En hyllest til sauen", utgitt på Manifest forlag, 2018

Vi har bare skrapt såvidt i overflaten her om ull som materiale, og det er mye mye mer å si. Så gled deg til en hel serie med artikler om dette! I mellomtiden, hvis du er mer nysgjerrig på hvordan sauehold foregår i Norge i dag anbefaler jeg deg denne lille, lettleste boka «En hyllest til sauen», skrevet av Anna Blix og gitt ut på Manifest forlag i 2018: