Hva sier du, VARM og BLÅ? Det kan da ikke være riktig! Å joda, blå kan være både varm og kald. Fargelære, min venn!
Javel, men fargelære, hva er dét da? Åkei, dette er et stort tema og vi må starte med begynnelsen. Og hvor bedre å begynne enn med et leksikon? Store norske leksikon sier følgende:
Fargelære er studiet av fargenes egenskaper, hvordan vi mennesker oppfatter farger og hvordan de kan anvendes.
Men det er ikke så lett å forklare nøyaktig hvordan farger fungerer, for hva ér de egentlig? Store norske leksikon beskriver farger som et fenomen. Så enkelt og så vanskelig. Fysisk sett er farger lys hvor fargene er bølger med forskjellige bølgelengder. Så treffer dette lyset overflater som reflekterer fargene videre, og så skjer det noe når disse lysbølgene treffer øynene våre. Det er altså flere ting som kan påvirke hvordan vi ser farger, og hva farger egentlig er.
Leone Battista Alberti og Leonardo da Vinci skrev allerede på 1400-tallet ned sine tanker om oppfattelsen av farger. Siden den gang har det blitt dannet mange forskjellige teorier og modeller for å formulere prinsipper som hjelper oss til praktiske formål, for eksempel fargesystemer med fargekoder som angir kulør, valør og metning i et spesielt format, slik at fargen er lik, selv om gjengivelsen på en skjerm eller på et trykk kan variere.
Grunnfarger
Du har kanskje sett fargesirkelen gå igjen her og der?
Dette er tradisjonell fargelære. Den går ut på at man har tre primærfarger: rød, blå og gul, det er dem som er i trekanten midt i. Ut fra disse tre fargene kan man blande alle andre farger. For å illustrere dette kan man se hva som skjer når man begynner å blande, som er disse formene på utsiden av trekanten. Gul og blå gir grønn, blå og rød gir lille, rød og gul gir oransje. Disse kalles sekundærfarger. Primærfarger og sekundærfarger er det vi kaller grunnfarger.
Så kan man fortsette å blande disse og få flere nyanser, slik som du kan se i sirkelen. Det er nyttig når vi velger farger til oss selv å tenke på kontrastfarger. Kontrastfarger er de to fargene som ligger rett overfor hverandre i sirkelen, de med høyest kontrast til hverandre. Altså oransje og blå, rød og grønn, gul og lilla, osv. Et annet ord på dette, som kanskje kan hjelpe deg å forstå nytten, er komplementærfarger, altså at fargene komplementerer hverandre. Et praktisk eksempel er hvordan folk med rødt hår kler grønne klær spesielt godt, fordi det får de nydelige røde nyansene i håret til å tre litt ekstra godt fram.
Dette er den enkle forklaringen på hvordan vi får og ser farger. Men det er ikke så enkelt når man går litt lenger inn i det. For hvordan kan jeg være sikker på at du ser det samme som jeg ser? Vi vet jo at det finnes mennesker som er fargeblinde, og vi vet at skjermer kan framstille den samme fargen helt forskjellig, og det er her ting begynner å bli komplisert!
Vi må utvide ordforrådet vårt enda mer, og lære oss ord som additiv og subtraktiv fargeblanding, fargerom, for ikke å glemme at vi må vite litt om hvordan øyet fungerer også.
Så for nå holder vi oss her inne på grunna og går videre med litt enkel anvendelse av teorien vi nettopp har satt oss inn i.
Kulør meg her og valør meg der
Åkei åkei Marthe, du lovte å snakke om varm BLÅ, ikke alt mulig blabla. Jada, jeg kommer til det nå. Men, min venn, vi må lære å gå før vi kan fly. Og NÅ kommer vi til der hvor det handler om å blande alt sammen. Vi må lære oss enda noen flere ord:
Kulør = farge, fargetonen som framkommer når øyets primærfarger rødt, gult, blått opptrer med ulik intensitet.
Metning = Intensiteten i en farge, renheten. Mindre metning gjør fargen gråere og gråere. Helt uten metning gir grått.
Valør = Hvor lys eller mørk fargen er, fra hvitt til svart.
Her har vi ankommet sakens kjerne. Varm blå. Hvordan får vi det? Se nå, nå kommer magien: her har vi to kulører, klar blå og klar gul, og når de blandes får vi.......fargen i midten: varm blå!
Og i pedagogikkens navn, skal vi ikke ta en titt på hva som skjer hvis vi endrer valøren på blåfargen vår?? Du brenner etter å vite det, jeg vet det, jeg SER det! Jo, det gjør vi! Her er eksempler på hvordan den samme blåfargen blir hvis man tilsetter henholdsvis mer hvitt eller mer svart.
Så, hva er egentlig forskjellen mellom valør og metning? Jo, hvis du endrer valøren blir fargen enten lysere eller mørkere. Mens med lavere metning beholder fargen valøren sin, den blir ikke lysere eller mørkere, den blir bare gråere.
Fargelære for viderekomne
Hvorfor bruker jeg da de kvalitative begrepene 'varm' og 'kald'? Det er fordi vi assosierer varme farger med de som ligger nærmere gult, eller har blandet gult i seg, og kalde toner er blå, eller har blått i seg. Og her kommer vi over i et nytt felt, nemlig hvordan farger virker på oss rent psykologisk. Kan man ikke tenke seg at følelsen fra den varme, GULE sola har påvirket oss? Mens den kalde, BLÅ isen får oss til å hutre?
Det er bare det at den aller varmeste delen av flammen ikke er gul. Kan du tenke deg hvilken farge den har? Nemlig. Blå.